Sida sist...

Sida sist har vi hatt utruleg mykje å gjort på, so tida har berre fløge frå meg, og eg har ikkje fått anledning til å skrive eit nytt innlegg. So no skal eg prøve å fylle dokke med alle mine gode opplevelsa dinne siste tida.
    Vi har våre ein del uttafor barneheimen og besøkt andre barneheimar. Vi har møtt disse plassane og sett at dei brenne for å gi barna som bur der ein god oppvekst på lik linje med andre barn.
Tumaini children's home var den første vi besøkte, som tok seg av HIV-positive barn. Her får dei den medisinen og omsorga som dei treng. En veldig stor og open heim, med veldig fin standard. Grunnen til at eg sei det er fordi dei hadde vaskemaskin og eit stort fint kjøkken inne der dei kunne lage mat.

Den andre barneheimen vi var å besøkte heite Calvary Zion children's home. Der møtte vi ein heilt anna standard, og fekk virkelig sett på kor store kontrastar det er her nede. Å gå fra ein så fin barneheim som Tumaini til Zion, syntest eg nesten litt synd på dei. Vi møtte ein ganske rotete og uorganisert heim, men skjønte fort koffor når vi fekk vite at dei var på flyttefot og skulle inn i eit heilt nytt lokale. So nokre av barna budde på heimen og nokre budde med ledaren til barneheimen. For ei dame! Vi for heim til ho for å sjå korleis det stod til der, å der var huset fult av klede, barn, kattar og ei stor Mama som tok oss godt imot og tok godt vare på barna sine.

 Når vi reise rundt omkring her nede he vi tatt dinne ferga et par gonga. Ekje so lett å vise på bilde korleis ditte fungera og korleis det opplevast sida det ikkje egentlig er lov å ta bilde der. Men det er vertfall som sild i tønne, og ganske hektisk til tider. Veeeldig kjekt :)

Vårt neste besøk var til Waa girls primary boarding school, som er ein skule der "normale" jenter bur og går på skule i tillegg til dei er der ca 30 jenter frå 11-18 år som er integrerte i denne gruppa og har våre utsatt for seksuelt misbruk eller for tvangsekteskap i ung alder. Salama som er tilknytta vår barneheim, jobbar på sørkysten, Ukunda med blant anna dinne gruppa med jenter. Før vi for dit, tenkte eg at vi ville møte jenter som var veldig nedtrykte og redde. Men når vi møtte dei møtte vi noko heilt anna, sjenerte, men med veldig sterke tekste i dikta og sangane sine gjorde dei strekare! Ein veldig fin måte å uttrykke seg sjølve på, gjennom kreativitet.

"This world is punishing without love"

"There is a purpose for you, why you are living, we experience many things in this world before we die, problems come along our way in this world before we die"

Salama! <3

So utnytta vi eine helga vår til å invitere noken av barna fra barneheimen heim til oss på middag. Tre jente og tre gutar kom til oss og fekk servert spagetti/kjøttdeig. Vi hørte på musikk, dansa og kosa oss med brus og potetgull. Vi avslutta besøket med å sjå film heile gjengen. En fantastisk koselig dag!!

Mama Susan hadde bursdag, å ditte måtte vi nesten berre feire med ei lita kake. Dinna lisje kaka skulle ikkje vi dele berre me ho, men med ALLE på heile barneheime. Å merkelig nok rakk den til oss alle mann.

Vi lære utrulig mykje nye ting her nede, og noke av det e å lage kanyansk mat som eg gler meg til å lage når eg kjem heim. Chapati stod for tur denne gongen her, litt av ein prosess. Lært meg å mate barna med henda også, hehe.

Sjølv om vi har det utrulig kjekt på jobb, har vi det også veldig kjekt når vi ikkje er på jobb. Vi nyter fortsatt været her nede, sjølv om det har regna ei veke her også no, so nyter vi sola på stranda når anledninga tilbyr seg. Vi har også våre å spist middag med vår kjære venn George og kosa oss ute på byen, med vandring i gatene og drikking av øl på lokale små barar.

So har vi brukt heile 600 kr av det dykk har sendt inn hittil av donasjon, og då har vi faktisk nesten fått kjøpt alt som dei har skreve på ei prioriteringsliste til oss. Her er litt av det vi har kjøpt til no. Tusen takk skal dykk ha <3